Oppmålingsforretning.
Ei oppmålingsforretning går ut på å klarleggje og beskrive grenser, bruks- og servituttrettar til fast eigedom og å framskaffe nødvendig dokumentasjon for oppfølgjande føring av aktuelle opplysingar i matrikkelen.

Sentralt i ei oppmålingsforretning er eit formelt varsla forretningsmøte. Dette vert leia av ein landmålar (kommunens eller jordskifterettens. Kommunen kan ha avtale med andre om å utføra forretning på vegne av kommunen).

Dei med partsinteresse i vedkomande oppmålingsforretning vert varsla i god tid om tid og stad for forretningsmøte.

På møtet informerer landmålar om målet med møtet, sin plan for gjennomføring av forretninga og oppfølgjande arbeid etter møtet.

Landmålar fører referat (protokoll) frå møtet der m.a. formelle sider ved varslinga, opplysingar om frammøte, habilitet, framlagde dokument, påvisingar og opplysingar om grenser og relevante bruksrettar og servituttar m.v. vert dokumentert og innhentar aktuelle underskrifter. (Sjå eksempel her.).

Han/ho opplyser om klageretten partane har og framgangsmåte ved eventuell klage.

Fleire typar oppmålingsforretning.
Vi har følgjande typar oppmålingsforretningar:

1. Etablering av ny grunneigedom og anleggseigedom (sjå deling).

2. Etablering av ny festegrunn (i NH gjeld dette berre punktfeste. Der det er fastlagde grenser for festeretten, er det deleplikt, med andre ord registrering som i nr. 1.

3. Oppmåling av eksisterande matrikkeleining.

4. Oppmåling, påvising eller merking av eksisterande grense for ei matrikkeleining.

5. Justering av ei eksisterande grense.

6. Arealoverføring frå ei matrikkeleining til naboeining (kan og skje i form av makeskifte).

7. Når ein eigarseksjon er tillagt eit uteareal (sjå seksjonering).

8. Når ei eksisterande jordsameige skal registrerast som ei matrikkeleining. (Oppretting av ny jordsameige som eiga matrikkeleining, kan berre utførast av jordskifteretten.).

9. Avklaring og dokumentasjon av bruksretts- og servituttar i eksisterande eigedom.

Kven kan krevje oppmålingsforretning gjennomført?
Matrikkellova § 9 listar opp kven som kan krevje matrikkelføring av ny matrikkeleining. Sjå deling.  Dei same kan òg rekvirera dei andre typane oppmålingsforretning m ed unntak av nr.7. Denne typen oppmålingsforretning inngår som del av ei seksjonerings-/reseksjoneringssak og kan krevjast av heimelsavarane til seksjonssameiga.

Kva tid vert oppmålingsforretning gjennomført?
Dersom ikkje anna er avtala med rekvirenten, har kommunen etter forskrifta til matrikkellova § 18 ein frist på 16 veker til å fullføra saka. Fristen er rekna frå den tid alle vilkår for å utføra arbeidet er oppfylt. Fristen gjeld ikkje i ”vintermånadene”, tidsrom fastlagt i kommunens gebyrregulativ.

I visse tilfelle er det tenleg for partane både med kortare og lengre gjennomføringstid enn frist fastsett i forskrift. I så fall kan partane inngå avtale om det når visse føresetnader er til stades. Ta spørsmål opp med matrikkelansvarleg i kommunen.

Gebyr.
Med heimel i matrikkellova § 32 har kommunane rett til å ta gebyr for nærare tenester etter matrikkellova. Kva dei ulike tenestene kostar i den einskilde kommune kan variera frå kommune til kommune. Nokre kommunar subsidierer tenestene, mens andre har gebyr basert på sjølvkost. Gebyra går fram av vedkomande kommune sitt gebyrregulativ. (Tilgjengeleg på kommunen si heimeside.)

For visse av sakene vil det vera aktuelt med tinglysing av dokument. I desse tilfella vil det i tillegg til gebyr etter matrikkellova og kunna koma tinglysingsgebyr, og ved arealoverføring òg dokumentavgift. Desse kostnadene skal kommunen betala til Statens kartverk. Kommunen krev derfor inn desse utlegga saman med sine gebyr etter matrikkellova.

Dersom kommunen oversit sett frist for sine arbeid, skal kommunens gebyr reduserast i samsvar med reglane i matrikkelforskrifta § 18 siste ledd.

Klage.
Etter § 46 i matrikkellova kan det klagast på matrikkelføring av saker som krev oppmålingsforretning etter § 6, under dette feil ved varslinga eller utføringa av forretninga. Klagehandsaminga skjer i samsvar med reglane i kap. IV-VI i forvaltingslova.   

Alle som har klagerett, vert opplyst om denne og om framgangsmåte ved eventuell klage og at klage skal vera grunngjeven. Kommunen hjelper dei som treng hjelp i oppsett av klage.