Seksjonering / reseksjonering

Seksjonering av eigedom er regulert etter
eigarseksjonslova av 23. mai 1997 nr. 31.
Ein eigarseksjon er ein sameigedel i ein bygd eigedom
med tilknytt einerett til bruk av ein av fleire bustader eller
andre brukareiningar i eigedomen.

Kva kan seksjonerast?
Kommunen kan, etter søknad, gje løyve til å opprette
eigarseksjonar for:

a) Eksisterande bygg.
    Bygg som er tatt i bruk før seksjonering / reseksjonering
    av seksjonerte eigedomar.
b) Planlagt bygg.
    Bygg som er planlagt- eller under, dvs. nybygg der det
    ligg føre gyldig rammeløyve eller igangsettingsløyve (esl§6).
 
Krav om oppmålingsforretning.
I samsvar med Matrikkellova (lov om eigedomsregistrering) si forskrift§35, skal det haldast oppmålingsforretning før seksjonering kan godkjennast.
Der det etablerast (ekskulsivt) uteareal som som del av brukseining, skal det skal haldast oppmålingsforretning over utearealet (jfr. Matrikkellova § 6,e og Eigarseksjonslova § 9, 2.ledd.)
Det samme gjeld når uteareal til eigarseksjon vert endra.
Krav om oppmålingsforretning skal følgje søknaden/førespurnaden.
Grensene for utearealet må gå tydeleg fram av målsett situasjonsplan.
 
Kven kan søke?
Eigedomen sine heimelshavar(ar) eller person(ar) med fullmakt
 
Kva dokument skal sendast til kommunen?
  1. Søknadsskjema (3 eksemplar) Les meir om blankett/utfylling her.
  2. Situasjonsplan (3 eksemplar) Les meir om utsjånad/døme her.
  3. Planteikningar (3 eksemplar) Les meir om utsjånad/døme her.
  4. Vedtekter for sameiget (1 eksemplar) Les meir om utsjånad/døme her.
  5. Liste over leigetakarar - Namneliste (1 eksemplar) Les meir her.
  6. Firmaattest (dersom heimelshavar er eit føretak)

Saman med søknadsdokumenta leggast eit følgjebrev med opplysningar om navn/adresse/telefon/epostadresse til kontaktperson.

Kva vert sjekka av kommunen? Sjå her..
 

Tilhøvet mellom eigarseksjoneringslova og Plan- og bygningslova:
Seksjonering kan ikkje verte avslått med heimmel i plan- og bygningslova, men søknad om seksjonering må leggast på vent inntil det er gjeve naudsynt byggeløyve.
I samsvar med eigarseksjoneringslova § 6, 5. ledd kan seksjonering ikkje gjennomførast før det er gjeve byggeløyve.

RESEKSJONERING
 Ein går fram på same vis for reseksjonering, som for seksjonering.
Søknad om reseksjonering skal innehalde same skjema og bilag som viser endringane.

  • Ein seksjon kan verte delt i to eller fleire seksjonar ved tinglysing av eigen søknad om  seksjonering som er sett frem av seksjonen sine heimmelshavarar.
    To eller fleire seksjonar kan på same måte slåast saman til ein eller fleire seksjonar. Reseksjonering der oppdeling medfører oppretting av nye fellesareal, krev styret sitt samtykkje.
    Medfører oppdelinga oppretting av nye seksjonar og auke i det samla stemmetal, vert det kravd samtykkje frå sameigarmøtet.

  • Søknad om reseksjonering, i andre tilfeller, skal verte sett fram av styret. 

  • Søknad om løyve til endring av føremålet for brukareiningane - frå føremål for bustad til anna føremål eller omvendt, skal verte sett fram av seksjonen sine heimelshavarar med samtykke frå sameigarmøtet. 

  • Reseksjonering vil i dei fleste tilfelle være avhengig av samtykke frå alle som har tinglyst pant i dei seksjonane det gjeld.

 
SAKSGANG
Søknaden vert handsama av kommunen som gjev søkjar tilbakemelding dersom søknaden er mangelfull. Kommunen sender løyve om seksjonering til søkjar og kopi av denne til leietakarane med opplysningar om klagerett. Kommunen sender søknad om seksjonering med vedlegg til tinglysing.

Gebyr
Kommunens arbeid etter lova om eigarseksjonering er gebyrbelagt.
I saker der det ikkje vert gjort synfaring skal det betalast 3 gonger rettsgebyret, dersom det vert gjort synfaring skal det betalast 5 gonger rettsgebyret. I tillegg kommer tinglysingsgebyr og eventuelt gebyr for utarbeiding av målebrevskart.
 

Ord og uttrykk i seksjoneringssaker